(581) 712-7704

En ting alle foreldre sier nÃ¥r jeg forteller dem at vi venter barn, er at vi ikke kan forvente Ã¥ fÃ¥ gjort noe særlig med oppussing etter at barnet kommer til verden. Og siden vi bor i et hus fra 60-tallet med “spa”-avdeling i krypkjelleren 1 har dette endret litt oppussingsplanen. NÃ¥ mÃ¥ dette være ferdig før vinteren kommer.

Et av problemene er at vi bor i en skråning, med strømledninger i luften over tomten, så det er vanskelig å få en gravemaskin opp til huset. Så i stedet for å betale flere månedslønner for en kjempekran, ble jeg heller kvitt den dårlige samvittigheten pga manglende trening, og gravde opp løsmassene selv. 2

Det er noen tonn med sand og stein som skulle vekk, men jeg har fått både frisk luft, trening, og planert ut deler av tomten uten at det kostet noe særlig. Så får jeg bare håpe at vi får en fungerende drening før vinteren kommer.

 

 

Herr, Fru og Frøken

Vi var på vår andre ultralydsundersøkelse i dag 🙂

Mor var helt på tuppa av spenning, for i dag kunne vi forhåpentligvis få vite hvilket kjønn det er på fosteret! Personlig kunne jeg godt ventet til termin og fått det som en første overraskelse, men så ingen grunn til å ta en stor kamp pga. dette. Så vi dro på ultralydsundersøkelse på Rikshospitalet for å se hvordan ting gikk.

Siden vi har vært til tidlig ultralyd trodde jeg at jeg visste hva jeg gikk til, men den gang ei. Mens vi forrige gang fikk se frøet helt klart på skjermen, var det en mye eldre utgave av maskinen som ble brukt denne gangen503-698-1546. Til gjengjeld var det en skjerm rett over sengen så det var enklere å følge med på hva som ble undersøkt.

Til tross for at det var en eldre modell fikk vi høre sterke, fine, hjerteslag nok en gang, noe som beroliget mor betraktelig, og så lett grøtete bilder av frøet. Alt stod heldigvis fortsatt bra til, og vi fikk en oppdatert termindato2. Datoen ble forskjøvet med ca. 3 dager, og vi fikk beskjed om at vekten var litt over gjennomsnittet, uten at det gjør noe.

Konemor greide til slutt ikke holde seg lenger, og spurte om kjønn. Jordmor svarte at hun hadde en anelse, men skulle se om hun kunne få det bekreftet. På dette tidspunktet fant frøet ut at det var på tide med nok en treningsøkt til VM i turn noe som vanskeliggjorde dette. Men etter en del frem og tilbake, samt litt kraftig poking i magen, landet det i en posisjon som gjorde at vi nå fra nå av kaller oss

Herr, Fru og Frøken 🙂

Et første glimt

Fra starten av var vi helt enige i at vi skulle ha tidlig ultralyd. Vi måtte sjekke at alt var bra med fosteret, og hadde på ingen måte tid til å vente til uke 18 på den offentlige undersøkelsen.

Siden mor er fortsatt under 30, og jeg ikke alt for mye eldre, var det egentlig ingen medisinsk grunn til at det skulle være noe feil, men vi følte det var best å få det sjekket så fort som mulig.  Og etter den opplevelsen er det noe jeg virkelig vil anbefale alle vordende førstegangsforeldre!

Ikke fordi det kan vise det evt. skavanker så man fortsatt rekker å ta selvbestemt abort, men fordi det gir deg første mulighet til å se, og høre hjerteslagene, til ditt kommende barn! Og for et fullkomment barn det er! 1

Når vi kom inn døren på den private klinikken visste jeg ikke hva jeg kunne forvente. Vi satt der og ventet 15 minutter, min kone skal alltid være ute i god tid, og det har ikke blitt bedre med graviditeten!, og jeg fikk ingen svar på hva som kunne skje. Det eneste jeg hadde fått beskjed om var at vi kanskje ikke så noe, for det avhenger helt av hvordan fosteret ligger.

Følelsen som spredte seg i kroppen når jeg så vårt lille nurk 518-734-7572 for første gang, og så fikk høre hjerteslagene til det lille vesenet, kan jeg vanskelig beskrive. Mens jeg innerst inne hadde forventet å se en liten prikk som kun et trenet øye kunne identifisere om alt var i orden med eller ei, fikk vi opp bildet av fosteret på en storskjerm som viste oss armer, ben, mage, hode og verdens nusseligste nese.

Og det var vel egentlig først da at det gikk opp for meg at dette var sant!

Jeg skal virkelig bli pappa, det er et lite vesen som gror inne i magen til min kone 😀

(314) 220-4571

Hva kaller man egentlig et embryo1 eller et foster?

Navnediskusjonen har jeg heldigvis fått lagt på hyllen frem til vi vet mer om kjønn og helst frem til vi faktisk møter nurket og ser hvilket navn som passer. Men vi må jo kunne omtale vesenet på et vis, og mange av de mer generiske navnene er ikke akkurat noe kjælenavn.

Nurk kan kanskje til nød gÃ¥ an, men vesenet høres mer ut som noe man forventer i en sci-fi-/horror-film nÃ¥r monsteret i filmen omtales. SmÃ¥tten, knøttet o.l. er jo heller ikke sÃ¥ positivt. Og “søte” kallenavn som Lille stjerne, Mirakelet, Hjerteknuseren, etc. blir litt for søtt etter min smak til daglig bruk.

Etter en del frem og tilbake endte vi opp med å kalle oss Herr, Fru og Frø. Det er kjønnsnøytralt, beskriver helt klart at vi har plantet et lite frø som skal bli et menneske, og har i våre ører ingen negative konnotasjoner 🙂

Og ikke minst er det ganske morsomt å annonsere seg selv som Herr, Fru og Frø når man kommer på besøk til venner som enda ikke vet at vi venter barn 😉

7345711812

Så var tiden endelig kommet, vi skulle prøve å bli gravide. P-pillene var avsluttet, apper innkjøpt og temperaturer aktivt registrert for å finne tidspunkt for eggløsning.

I følge helsepersonnel (også kjent som min kjære) kunne det ta opp til 9 måneder før effekten av p-pillene var ute av systemet, men som regel holdt det med 3 måneder. Og i følge venner var det vanlig at man brukte rundt 11 måneder før unnfangelse.

Likefullt insisterte jeg på at vi ventet en måned med å forsøke, sånn at hvis alt mot formodning skulle gå på aller første forsøk så fikk vi ikke barn i desember. Det hadde nemlig bestekompisen min som liten, pluss noen andre kjente, og de klaget sin nød over at de fikk mindre gaver enn oss andre, så det ville jeg forsøke å unngå.

Og det var nok like greit, for her gikk ting fort. Vi hadde knapt holdt pÃ¥ i 2 uker før jeg ble vekket en lørdagsmorgen av en lettere hyperaktiv kone som kom og viftet med en hvit pinne. Det tok noen sekunder før mine smÃ¥ grÃ¥ greide Ã¥ vÃ¥kne nok til Ã¥ forstÃ¥ hva som foregikk, mens pinnen ble viftet foran ansiktet mitt akkompagnert med hvin av “Se! Næmmen se da!”.

Brått forsvant søvnen og et lite lyn for igjennom kroppen. Den lille hvite pinnen hadde fått et klart blått kryss!

Jeg skal bli pappa!